Lesing:
- Barn som blir lest høyt for fra 2 års alder har nesten dobbelt så stort ordforråd ved skolestart som de som blir lest høyt for fra 4 års alder!
- Foreldres leseglede påvirker barnas leseferdigheter.
- Gutter er helt fra 1. trinn dårligere å lese enn jenter. Mer lesing på skolen og hjemme er en viktig del av løsningen.
- Tidig innsats allerede i 1. klasse er viktig for utvikling av leseferdigheter og reduksjon av spesialundervisning (som i stor grad er knyttet til lesevansker).
- Leselyst kan dyrkes fram gjennom gode leseopplevelser (side 9 i rapporten).
- Leselyst/frivillig lesing har sammenheng med bedre resultater på videregående skole (side 133) (samme lenke til punkt 7-9).
- Leselyst/frivillig lesing vil for en voksen tilsvare flere år med studier (side 133).
- Leseferdighetene kan «gå tilbake» hvis de ikke holdes ved like – gjelder alle aldre (side 133).
- Leseglede/frivillig lesing er viktigere for skoleresultat enn sosial bakgrunn (foreldres inntekt og yrke) (gjelder her 15 åringer – side 135).
- Barn utvikler sine leseferdigheter gjennom hele grunnskolen.
- Sammenhengen mellom leseferdighet og sosial kompetanse, matematikk og engelsk er stor.
- Unge i Norge (16-24 år) har dårligere leseferdigheter enn den øvrige voksne befolkning.
- Hva er best – lesing på skjerm eller papir? – ulike fordeler
- Dybdelæring skjer best på papir. (samme lenke til punkt 15 og 16)
- Vi overvurderer vår evne til å forstå det vi leser på skjerm.
- Lange tekster er best på papir.
Skole- og folkebibliotek
- Lesing av selvvalgt skjønnlitteratur bidrar sterkt til at leseglede oppstår. (samme lenke til punkt 18-20)
- Bruk av skole- og folkebibliotek gir positive resultater i forhold til utvikling av leseglede.
- Bruk av biblioteket som læringsarena i undervisningen gir positive resultater.
- Samarbeid mellom lærer og bibliotekar øker elevenes læringsutbytte og skoleprestasjoner.